Siden i høst, har vi sett (og hørt) overalt i media store overskrifter om at "kapitalismen er død" pga bankkrisen i USA, personlig så har jeg fått høre dette i en litt forskjellig form ved gjentatte anledninger i klasserommene til den sosialdemokratiske propagandamaskinen som skolen har blitt.

Men hva er kapitalisme? Kapitalismen er et system som bygger på individuelle (Lockeanske) rettigheter, hvor statens eneste oppgave er å opprettholde politi, militær og et rettsvesen. Under kapitalisme har vi da altså en nattvekterstat som kun beskytter landets individer mot initiering av tvang. Staten i alle vestlige land i dag driver i dag skoler, sykehus, støtteordninger til folk som er arbeidsløse, liker å se opera, bor i Spania, tar buss, eier store bedrifter, eier små bedrifter, spiller fotball, og kjøp og salg av visse varer som narkotika er forbudt osv, osv. For å betale for og for å kunne kontrollere alt dette har staten beskattet og gjennomregulert alt som kan kjøpes, selges og eies, med andre ord, hele økonomien. Er dette kapitalisme? Nei. Dette er blandingsøkonomi, noe alle vestlige land i dag altså har. Blandingsøkonomi er i mangel av bedre ord nettopp en blanding av litt frihet, litt sosialisme og litt fascisme. Til og med den såkalte ''onde kapitaliststaten'' USA har altså blandingsøkonomi.

Men hvorfor oppsto den økonomiske krisen i USA? Private banker er jo et slags symbol for kapitalisme og frihandel. Feilet ikke den frie delen av økonomien? Bankene feilet, og her pleier den vanlige pressen å stoppe med fremstillingen: Sant nok de lånte ut altfor mye penger til folk som ikke hadde sikkerhet til å betale tilbake. Men det vi selvfølgelig ikke blir fortalt, eller som de styringskåte venstreorienterte ikke vil vi skal vite er at bank og boligindustrien er de mest gjennomregulerte i USA. Banker vil jo helst unngå å låne ut penger til folk som mest sannsynlig ikke klarer å betale tilbake. Derfor har den amerikanske stat helt siden 60tallet oppfordret banker til å låne ut penger til økonomisk svake familier slik at de kunne komme seg ut av "gettoene". I 1995 og 1997, styrket Clinton administrasjonen "Community Reinvestment Act" som rett og slett tvang bankene til å låne ut til de svakere stilte! Fannie Mae og Freddie Mac er statsstyrte banker som fikk akkurat dette i oppdrag, å låne ut penger til enhver som visst nok hadde behov for det. Banker kunne/måtte nå altså låne ut penger i hytt og pine til gud og hvermann fordi hvis noen ikke klarte å betale tilbake det de lånte (som ofte skjer på grunn av sosialdemokratisk inflasjonspolitikk og rentekontroll) har jo staten utømmelige ressurser som kan brukes til å subsidiere disse, eller? Dette er bare et av tusenvis av eksempler på at med en gang staten blander seg opp i økonomien så går den til slutt skeis.

Som vanlig når statlige ordninger og reguleringer feiler (som er alltid) så får den ikke-eksisterende ”kapitalismen” og ”markedsøkonomien” skylden. Løsningen på disse problemene er ekte, fulle privatiseringer, at staten fjerner alle reguleringer og holder direktivene sine og alle krisepakkene som også alltid feiler unna økonomien, samt å innføre gullstandard. Gjorde staten dette ville folk få beholde pengene sine selv, og bestemt selv hva de skulle gjøre med dem, akkurat som bankene ville bestemt hvem de skulle låne ut til, og når. Økonomiens far, Adam Smith, sa en gang at hvis mennesker får handle ut i fra sin personlige egeninteresse så vil alle tjene på det; med andre ord hvis staten lar bankene styre slik de selv vil, så ville de vært mye mer forsiktige med hvem de låner ut penger til og hvor mye de låner ut. En bank som ikke drives ordentlig vil i et fritt samfunn gå dukken, det er dog umulig under velferdsstaten hvor alle bedrifter skal reddes fra konkurs, samme hvor uproduktive de er.